Storfe kan få infeksjon med innvollsparasitter (endoparasitter), eller utvortes parasitter (ektoparasitter). Innvollsparasitter
er sjeldent et problem hos mjølkekyr. Parasittangrep gir ubehag hos dyrene og kan gi redusert tilvekst og produksjon hos rammede
dyr. Parasittangrep utgjør også risiko for spenetråkk og mastitt. Alvorlige angrep av lus kan dessuten gi skader i huden og
redusert lærkvalitet.
Utvortes parasitter, lus, midd og haleskabb
De viktigste utvortes parasittene er lus, midd og haleskabb. Disse parasittene spres først og fremst med direkte kontakt mellom
dyr. De fleste norske storfe har større eller mindre grad av lusinfeksjon. Med konsekvente tiltak er det fullt mulig å holde
kontroll med infeksjonen.
Symptomer
- Kløe
- Uro
- Matt hårlag eller økt håravfall
- Hårløse flekker
- Spenetråkk
Forebyggende tiltak
- Klipp dyrene ved innstalling og holde dem rene gjennom hele fjøsperioden
- Børst dyrene regelmessig
- Unngå stor dyretetthet
- Behandle dyr med tegn på parasittangrep
- Behandle innkjøpte dyr
Se også artikkelen om utvendige parasitter.
Innvollsparasitter
De fleste innvollsparasittene i Norge smitter storfe på beite. De viktigste parasittene er tarmkoksidier, rundorm (løpeorm
og tynntarmsorm), den store leverikta, lungeorm og blodprotozoer. Storfe er mest utsatt for å bli smittet og sjuke av parasittene
første beitesesong. Ved forsiktig smitte utvikler de immunitet og blir i de etterfølgende beitesesonger sjeldent sjuke av
parasitter.
Symptomer
Symptomene for de enkelte parasittangrepene er noe ulike, men det er noen fells trekk
- Diaré
- Redusert fôropptak
- Slapphet
- Uttørking
- Lav tilvekst
Forebyggende tiltak
Forebygging av parasittangrep er viktigere og mer riktig enn behandling av allerede angrepet dyr. Forebygging består av to
tiltak:
- Unngå å bruke samme beite to år etter hverandre. Dette er viktigst til storfe som beiter for første gang. Beiter som ikke
har vært beitet av storfe siste sommer betraktes som fri for parasittsmitte fra egg, cyster eller oocyter fra parasitter.
Den største delen av parasittene vil dø i løpet av vinteren. Noen overlever og smitter storfe tidlig i sesongen og rekker
å utvikle kjønnsmodne parasitter som utvikler nye generasjoner av parasitter i samme beitesesong. Dette resulterer derfor
i stort smittepress i beitet på slutten av beitesesongen. Beitekoksidier kan gi sjuke dyr allerede 1-2 uker etter beiteslipp.
Rundorm kan gi sjuke dyr 3-4 uker etter beiteslipp eller fra juli og fremover i beitesesongen. Der det er praktisk mulig er
en veksling med å bruke beitene til sau og ku en god måte å redusere smittebelatningen.
- Behandling med parasittmidler av dyr som skal på beite første gang. Det finns flere preparater som kan gis i munn, som injeksjon
eller uten på huden. Disse preparatene krever at dyrene gis flere behandlinger i løpet av beitesesongen. Første behandling
2-3 uker etter beiteslipp. Det finnes også depotbolus med parasittmidler som gis en gang før beiteslipp. Depotbolus kan ikke
gis til dyr under 6 måneder. Diskuter opplegg for forebygging av parasittangrep med din veterinær.
Se også artikkelen om innvendige parasitter.